Teknisk utvikling i skogbruket

 

Hva har skjedd siden motorsaga ble funnet opp i Norge?


Svar:

Den tekniske utvikling i skogbruket er de siste 50 årene preget av en sterk teknisk mekanisering.
 

Motorsager

Motorsager ble utviklet allerede på 1920 – 30 tallet. Disse var tunge og måtte ofte betjenes av to mann og ble bare brukt til felling. Det var mye plunder og heft med motorene den gangen. På enkelte modeller var motoren for seg med drivaksel over til sagenheten. Før 2. verdenskrig kom enmannsagene, men de var tunge og skogsarbeiderne hadde ikke penger til å kjøpe dem.

Etter krigen 1947/48 kjøpte staten, Forsyningsdepartementet inn et større parti sager 1000 stykk av type amerikanske Power og kanadiske Bever. Sagene veide over 20 kg. Sagene var dyre og det hendte at 3-4 skogsarbeidere gikk sammen om å kjøpe ei sag.

I mellomtiden 1946 hadde Trygve Johnsen og Gunnar Busk i Drøbak seinere JOBU konstruert ei lettere motorsag. Den første motoren var en Willy hjelpemotor for sykkel, bensintanken fra en primus og den første sagkjeden var en stemkjede fra en snekkermaskin. Denne fungerte dårlig - så i neste omgang laget Busk en kjede med skjær og høveltenner. Denne kjedetypen var i bruk opp til rundt 1960 da skovltanna kom i bruk. Saga var vesentlig lettere enn de utenlandske15 kg og hadde direkte drift av kjeden med sentrifugalcluch. Smalt sverd med trinse i enden og utenpågående kjede var et framskritt. Modellen fikk navnet Primusen.

Neste modell hadde liggende motor hentet fra et restlager av sammenleggbare fallskjerm morosykler på 125 cm3 som gav 4,5 hk ved 3000 omdreininger. Den veide 17 kg. Seinere kom JoBu senior og Jobu junior og JOBU var i sin tid verdens største motorsagprodusent. På slutten av 1950 tallet kom Jobu Tiger som den første moderne sag med membranforgasser, direktedrift med sentrifugalclutch og kjede med skolvtenner. Saga kunne nå også brukes til kvisting. Så kom JoBU Starlett, L6 , LP5 rundt 1975. JoBu som firma ble overtatt av Electrolux konsernet og inngikk i de svenske Jonsered sagenes program.

Barking
Barkingen var fortsatt et tung manuelt arbeid og motormanuell mekanisering ble forsøkt. Den motoriserte barkespaden JoBu Dahle-bark var en sikker måte å måtte oppsøke lege på etter en tid. Den manuelle barkespaden ble først borte når de traktomonterte barkekrysserene kom med roterende kniver. De var særlig fløtingen som fordret barking for tørking av tømmeret, særlig massevirke. Barking av sagtømmer ble det slutt på utpå 1960 tallet. Da tømmerbilen og overtok mer av transporten fra fløting i tverrelvene. I dag er barken en innpakking av tømmeret og en ressurs som biobrensel hos industrien.

Transport
Hesten var lenge enerådende til terrengtransport ved siden av enkelte stasjonære taubaner i bratte lier hvor tømmeret ble lunnet inntil med hest. Landbrukstraktoren med hydraulikk kom på midten av 1950 tallet ”Gråtassen” og med vinsj og slede (doning) kjørte med belter på opparbeidede snøpakkete veger.


På slutten av 1950 tallet kom det rammestyrte chassiset, Kokums Garret. Kokums produserte en stammelunner på lisens fra Amerika, de føste årene på skipsverftet i Malmø. Kokum 820, med pinnestyring, enstyresylinder og dårlige bremser. Siden ble produksjonen flyttet til Søderhamn i Sverige. Kokums store produkt ble lastetraktoren Kokum 850 ved siden av div. lassbærere, feller-leggere og hogstmaskiner.

Brødrene Østberg i Alfta, Sverige satte helbelter på en Volvo landbrukstraktor koblet til en henger og wirekran og laget skogsmaskinen ”BAMSE” den først lastetraktoren. Kranen ble senere hydraulbetjent. Neste utgave ble Nalle en mer rendyrket lassbærer på belter med griplaster kran, men fortsatt med landbrukstraktor som innmat. Dette ble opphavet til ØSA maskinene. Østbergs Simda AB. Østberg stod også bak det som senere en storselger Volvo BM 868. Den ble også utviklet til traktordumperen Volvo BM 860 som var en pioner på det området.

Rottne kom med Rottne Blondin konstruert av ingeniør Blondin basert på fordtraktor og først bare drift på forakslen, seinere Robson drive (rulledrift på bakakselen). Den var rimelig og ble solgt i stort antall særlig til mindre entreprenører. Rottne har vært med på utviklingen og er i dag den eneste skogsmaskinprodusenten som fortsatt har sitt opprinnelige eierskap. Rottne overtok Kokums produksjonslokaler i Søderhamn og har i dag et godt produktspekter.

Uviklingen av skogsmaskiner er stor i Norden og det meste kommer fra Finland og Sverige når det gjelder terrengkjøring.

Hogstaggregat
I Umeå Mekaniske Verksted konstruerte rundt 1975 hogstaggregatet Tvigg med teleskopbom kran. Denne hadde gode egenskaper. Aggregatet ble satt på Volvo chassis og fabrikken har i dag Komatsu’s produksjon av Valmet skogsmaskiner.

Taubaner
Norge var langt framme på 50 og 60 tallet med professor Ivar Samset på NLH som en drivkraft. Det var en innsats rundt 1980 hvor Igland og Owren kom med moderne vinsjer.
Igland Teleskop, Igland 203 og 350 og Owren Variokran, hydraulisk vinsj på beltechassiset Variotrack. Owren har utviklet større kabelkran, Slepebane Owren T3 og kabelkranen Owren 400.Dette er helhydrauliske 3 og 4 tromlede vinsjer med fjernstyring som monteres på lassbærerchassis eller lastebil. Vinsjene er på topp i teknologi på verdensbasis og i det seinere har all produksjonen gått til eksport.



Siste spørsmål fra kategorien "Driftsteknikk" :

Leasing eller privat?

Hei jeg tenker på å etablere skogsdrift sa -  Vi nå har fått 200 mål med skog, men lurte på når vi kommer til det punktet til å kjøpe nye maskiner, er det anbefalt å ta leasing eller kjøpe maskinen? Hva er det beste alternativet? Jeg kommer til å jobbe selvstendig så klart, men er leasing  så lurt? Etter det jeg har hørt betaler man mer for maskinen med leasing?

Les mer »

Hvordan drive skog som hobby

Hei. Ønsker å drive litt skog på hobby basis. jeg kan veldig lite om hva og hvordan tømmeret skal være før salg, lurer på hvor jeg kan få kunnskapen om dette?

Les mer »

File motorsag


Hvordan filer profesjonelle sine sager? Bruker de skrustikke eller holder de dem i fanget og trekker fram tann for tann?

Les mer »


Hogst i bratt terreng

 

Jeg skal hogge en del lauvtrær til vedproduksjon. Jeg disponerer storer mengder lauvskog men terrenget er bratt og ganske kuppert. Jeg disponerer landbruks traktor.
 

  • Har dere noen forslag til hvordan stammene kan fraktes ut?

  • Har hørt om kabelkran og slepebane som et alternativ i bratt terreng, men er ikke sikker på hva det er.

Les mer »

Aptere virke

 

Har prossesor med dia og lengdemåling, men uten apteringsprog.

  • Hvordan lese prislister på en effektiv måte uten å finregne i hodet før hvert kapp?

  • Tommelfingerregler?

  • Hva ser man etter i tabell?

Les mer »

Starte eget selskap!


Ønsker å starte med skogdrift, først og fremst levere tømmer til sagbruk, er bare et problem og det er at jeg har kun ei motorsag og en skog. Planen er å starte et selskap som skal drive med ved og salg tilsagbruk evnt flising.

Har ikke anelse om dette kan være lønnsomt, så lurer på hvordan man skal gå frem og om dere kan gi et lynkurs om skogdrift :)?

Les mer »